Premenstruell!

Så er dagen der igjen, jeg våkner opp om morran, føler at alt er galt, og føler meg ille tilmote. Ikke føler jeg meg elsket, ikke er det noen som bryr seg om meg, ikke er han jeg bor sammen med romantisk nok, ikke får jeg til noe som helst. Alt går galt og jeg er fullstendig uten futt. Det føles som om verden raser sammen rundt meg, og toleransegrensen min er sabla liten.

Jeg sier nok ikke stort, men inni meg er jeg som en ulmende lavahaug som bare venter på å eksplodere. Det vet jeg at jeg ikke bør, for jeg ødelegger bare for meg selv, ingen forståelse å hente hos den andre parten. Han er et isfjell og sender meg bare et iltert blikk og går ut og gjør et eller annet fornuftig. Jeg tør ikke eksplodere (det kunne vært godt men da skremmer jeg vettet av stakkaren) så jeg bare roet meg det jeg kunne og fortalte at jeg ikke likte at han bla bla og bla........Så ble reaksjonen akkurat som forventet, iskald skulder og ingen forståelse for min sårhet. Nå sitter jeg her og har det mindre bra for å si det sånn. Syntes ikke jeg var urimelig heller, selv om jeg gjerne kunne tenkt meg å være det.

Egentlig har jeg lyst til å være kjempestygg og ildsprutende, jeg vil knuse alt glasset, brøle som en løve og hyle som en stukket gris! Går det ann for oss damer som har det slik å få seg et egnet sted til utfoldelse av hormonell agresjon?..........jeg er ikke slik vanligvis, men bare rett før jeg skal ha mensen. Om noen dager er jeg meg selv igjen og lavahaugen er bare en liten rød pytt som kommer ut den naturlige veien, inntil videre. Jeg sverger, jeg har aldri vært premenstruell før, det har kommet nå med overgangsalderen....hjelp!!!!!!