Jeg vet ikke om jeg er dumsnill og fullstendig dust, men jeg får meg noen aha opplevelser. Jeg er av den formening at sine venner kan man ihvertfall stole på og tro på det de sier.
I sommer lot jeg en venn få kjøpe en bruktbil på mitt navn, han betalte kontant og alt var i skjønneste orden. Han var i tvil om han kunne eie noe fordi han hadde en konkurs fra fortiden hengende over seg. Så kom forsikring og årsavgift og jeg overleverte regningene til ham og det var også helt greit, han skulle betale de med en gang. Fryd og gammen. Så kom påminnelsene, det vil si jeg åpnet ikke brevene engang, bare overlevrte de slik de kom. Etterhvert ante jeg ugler i mosen.......og begynte å åpne brevene, selv om han påståelig bedyret at alle regninger var betalte. Først avskiltingsbejær og nå inkassovarsel på forsikringen, og en telefonregning som også stod på meg på et atelie vi skulle leid sammen og som jeg trakk meg ut av.
Jeg sender melding og ringer hver dag, han lyver meg opp i trynet og påstår han har betalt, jeg er forbannet og fortvilet, han har ikke betalt. Nå må jeg vurdere å anmelde det jeg trodde var en kamerat og jeg gleder meg ikke. Jeg er ikke vant til at folk viser seg som kjeltringer, og når du er over 60 år, burde man vite at man ikke slipper unna regningene sine. Det er leit når du selv blir skadelidende fordi andre misbruker din tillit, jeg begynner å miste trua på at mennesker er gode. Jeg er så usigelig skuffet.........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar