Så ekssamboeren måtte kjøre bilen opp for meg, han er en reser på alt som beveger seg på hjul og klarte det med glans. Jeg var temmelig lang i trynet og aldri så lite flau etterpå.
Men altså idag har jeg vært god mot meg selv og stelt den rare kroppen min pent. Etter en deilig dusj så puslet jeg med føtter og hender, gode kremer og velduftende oljer forsvant inn i en flassete tørr hud. Sykehusets jod og antiseptiske vaskemidler har omtrent spist opp huden min, men nå skal karosseriet skinne som sola på stille vann!
Hormonene virker som de har blitt venner med meg igjen, og jeg har det godt med meg selv. Men jeg venter på våren, sola, varmen og lengter etter dryppingen fra taket og fuglene som gjør seg klar til årets kjempekonsert. Imens må jeg lade opp så godt som det lar seg gjøres, er det noen som kan spå meg en tidlig vår?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar