Nå er jeg hjemme igjen etter utredning på Rikshospitalet, det er deilig. Jeg er imponert over nestekjærligheten og omtenksomheten alle pleierne på lungeavdelingen har. De andre avdelingene har sikkert like flotte sykepleiere de også. Men jeg forholder meg til de som arbeidet på avdelingen jeg bodde på. En kjærlighet for jobben sin, omsorg for de som er syke, og alltid takk til kollegaer for hjelp til løfting og annet. Jeg tror mange andre yrker har endel å lære av disse. Empati, sosiale antenner, humor og kunnskap hånd i hånd.
Jeg ble tatt hensyn til og behandlet med forsiktighet og følte meg i himmelen da jeg var ferdig med prøven jeg hadde grudd for i ukesvis. Bare tanken på biopsien utløste nesten angsanfall, prøven ble utført på en måte som gjorde meg trygg og avslappet. Det hele fikk meg til å føle meg utrolig lett og glad! Nå venter jeg spent på resultatet, det må ta litt tid, denne gangen er jeg ikke så utålmodig. Det er fordi jeg ble informert om hvordan prøven blir behandlet.

Jeg er så takknemlig for livet, jeg er så lykkelig, jeg er velsignet. Jeg er et barn av jorden som får nyte kjærlighet fra mine medmennesker. som får gi kjærlighet. Dagens budskap til de som leser dette; ikke vær redd for å vise omsorg og kjærlighet til de du møter. Det er derfor vi lever!