søndag 30. januar 2011

Verdens beste venn.

Jeg ryddet i en mappe med gamle skisser her om dagen. Der fant jeg en tegning av Cindy, min første pus etter at barna ble født. Jeg fikk en pus Willy" i bryllupspresang, men han døde før Theresemor ble født. Men en dag kom ungene med en liten stripete grå pusunge som de gråt seg til å få......det var Cindy. Cindy ble mor til mange, blandt annet Måne, som Anders har tatt med seg inn i sitt samboerskap. Men Cindy har fra dag en, alltid vært den som eide Therese.
Da Therese ble samboer, fulgte Cindy med på lasset, sammen med en gjeng mus og noen av kattungene sine. Hun var sjefen og hadde kontrollen. Hun var pusen som alltid var der for Theresemor i opp og nedturer. Hun tok i mot alle tårene og skuffelsene, alle nedturene, de kunne hun gråte ut i pelsen til pusen sin. Cindy var klok, hun flyttet fra gård med skog og frihet, inn i en ettrommsleilighet på Blakstad. Hun spankulerte på gelendret til en microterrasse, hun ble dronning da de flyttet inn i kjellerleiligheter i Slemmestsad. Hun regjerte over alle 7 slaga med andre dyr, og hun var alltid 1.prio i Thereses liv.

Jeg nevnte en gang at de kanskje burde avlive pusen......pus var jo 15 år!.....Jeg fikk til svar at " ingen dreper bestevenninnen sin" Jeg ble flau, pus var fremdeles den som var der for henne, og pus var også forelsket i samboeren hennes. Jeg tror Cindy ble over 20 år, hun har hatt et fantastiskt liv, innrettet seg og tatt kontrollen over familien sin. Til og med hunden måtte innrette seg etter hennes luner. På sine gamle dager ble hun kresen på hvem hun ville godta. Jeg ble alltid tatt imot med kos og maling. Men en stakkars venn som skulle mate henne da eierne var på ferie.....fikk smake klørne!

Nye puser, to av hennes oldebarn har flyttet inn, men ingen kan erstatte plassen Cindy hadde i Theresemors liv. Alltid tilstede for henne, den hun kunne fortelle allt til, hun sladret aldri. Det er ikke få hemligheter hun fikk servert, og mange tårer i pelsen. Hun malte og ga bort pelsen og kjærligheten jenta mi, selv da hun ble voksen trengte. Tusen takk Cindy, du vil aldri bli glemt.

Ingen kommentarer: