Det nærmer seg

Nå er det en uke igjen til innleggelse på Rikshospitalet, og operasjon. Det drar seg til, og plutselig er det mange ting som må på plass. Også jeg som er så surrete om dagen, men det går vel. Må huske å betale regninger, skifte på sengene, for ikke å snakke om gjesterommet som har blitt lagerrom. Idag har jeg ryddet ut propanovn og vifteovn, tatt frem sommerdekk og satt opp utebordet.

Det vil være full vår når jeg kommer hjem, jeg kan rusle ut på terrassen og sitte der og samle energi fra sola.

Jeg forbereder meg på å bli frisk fort, komme meg videre. Det er så mye jeg har lyst til.......være mc rype, hvorfor ikke nå, det er aldri for sent. Jeg er modigere, har lyst til mer enn jeg hadde for 10 år siden. Nå utfordrer jeg meg selv på en annen måte enn før, og jeg vet ikke hvor lenge jeg er frisk nok til å gjennomføre drømmene mine.

Døden har jeg vært nødt til å tenke på og ha et forhold til, det var skummelt og vondt til å begynne med. Nå vet vi alle at det er noe vi alle skal oppleve, vi slipper ikke unna. Døden har blitt som en bekjent jeg vet jeg skal treffe en dag, og som jeg ikke behøver være redd for. Jeg tror jeg vil kjenne døden igjen og ta imot den med fred og ro. Den trenger ikke være mer skummel enn det vi gjør den til, den er like naturlig som det å bli født. Det er bare det at vi husker ikke vår egen fødsel.....noen kan fortelle oss om den. Døden vår har ingen sett, den er det vi selv som kommer til å oppleve. Jeg tror død er fred og harmoni, ikke redsel og noe skummelt. Vi er en del av den, liksom livet, helt naturlig og uten alle skrekkhistoriene som har blitt fortalt.

Bort med alle myter og skrekk og gru, frem med det som er naturlig. Jeg skal være meg og jeg er i harmoni med meg og jeg ser det klart på bildene jeg skaper. Intuitive bilder som er fylt av den kjærligheten jeg har til livet. Og kjærligheten til den evigheten jeg er en del av. Takknemlighet over alt jeg har fått oppleve og som jeg skal få oppleve. Så mye å lære, så mye jeg har lært allerede. Hver dag de siste månendene, har jeg latt bli en dag med mening. Det står skrevet om å leve som hver dag var den siste......jeg forstår hva det betyr nå. Hver dag, har jeg brukt til noe som har beriket meg. Jeg har skapt, jeg har vist og opplevd kjærlighet. Alle disse dagene har vært perler i mitt livs perlekjede. Nå skal det snart få skje det som skal skje.