Årsaken er at magen min ikke helt tålte medisinene, og starten på magesår var ikke det beste jeg har vært med på. Men nå er alt så mye bedre. Medisinene ble kuttet tvert, Nexium er gull verdt, og jeg er fremadgående. Ikke stormende. Jeg er nok litt utålmodidg, men har forstått at dette kommer til å ta tid. Kroppen er ikke på lag med hodet.....energi er det smått med.
På toppen så må jeg flytte fra den koselig leiligheten jeg leier, jeg er husløs igjen, og jeg som ikke får løfte på 3 mndr. Husjakt er det jeg definitivt ikke er glad for akkurat nå. Jeg trodde jeg kunne få bo her i 3 år til! Nå håper jeg på et under til. Nå skulle jeg bare nytt gleden over helsa mi og over det underet jeg har fått oppleve. Bli frisk og komme tilbake til et liv med energi og lyst. Isteden bekymrer jeg meg for fremtiden og at jeg snart blir hjemløs.
Livet gir og livet tar, vi vet ikke hva som kommer rundt neste hjørne, og godt er det. Jeg trenger trygghet, alle gjør det. Jeg trenger et hjem, et sted jeg kan bo i noen år, og trives. Jeg er for gammel for kjellerhybel, jeg fikser ikke det. Jeg trenger lys!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar