Glad i andre

Javist er det viktig å være glad i seg selv, men det er sannelig viktig å være glad i andre også. Det hjelper ikke være glad i hvis du ikke viser det...nemlig! Det fikk jeg bevis for i uken som gikk. Min eksmann måtte en tur på sykehus for å gjøre et inngrep i hjertet. Jeg kjørte ham, og ble med hele den første dagen. Jeg basøkte dagen etter operasjonen, jeg var den eneste som var hos ham. Fordi vi har delt 20 år av livet sammen, mener jeg å kjenne ham ganske godt.

Jeg tok det som en tillitserklæring at ville jeg skulle være der, og det er jeg glad for. Kanskje der det ikke så mange han vil vise seg "liten" for, kanskje er han trygg på meg som venn. Uansett, det ble en laaang dag på operasjonsbordet, og en laaang dag for meg og barna. Jeg stod midt inne i en matbutikk da han ringte og fortalte at alt var gått bra. Så plutselig stod jeg der med tårene rennende nedover, så glad og så utrolig lettet.

Jeg kan være så irritert på ham, så inn i granskauen forbannet, ingen får meg så sint som ham. Men allikevel, jeg ønsker at han skal få ha et godt liv og være så frisk som mulig. Jeg unner ham alt godt, selv om vi har vært skilt i 10 år. Etterpå måtte jeg ringe et par stykker for å høre at alt stod bra til med dem. Det er vanskelig noen ganger å fortelle noen at du er glad i dem, det er ikke alle som klarer ta imot slikt. Også er det ikke alle som er like glad i meg som jeg i dem heller. Kanskje de syntes jeg er litt merkelig, men det får ikke hjelpe. Det er viktig å formidle kjærlighet, de fleste blir jo glade for det. Åååå hvorfor er kjærlighet så skummelt, hvorfor er det så vanskelig. Den er jo derfor vi lever!