
Det er kjempeviktig å ha noen rundt seg som man kan ta en liten prat med når ting går helt skeis. Med tiden har jeg forstått at de som er meg aller nærmest ikke bestandig er de som skal få hele den tunge byrden som det er så viktig å få utløp for .
De som er nærmest bekymrer seg kansje mer enn vi ønsker og de blir jo også slitne om vi belaster for mye. Så jeg har funnet noen som er rause nok til å låne meg et øre når det hoper seg opp med trasigheter og søppel som må ut. Det er godt å få tilbakemeldinger fra en som ikke er fullstendig innhabil, og som kan riste litt i meg når det blir litt støvete i toppen. Jepp, få ting på riktig hylle og vinkle fra en litt annen kant enn det man pleier. Og vennskap skal svinge begge veier, man gir og man får tilbake, og jeg lurer litt på om ikke vennskap blir mer viktig jo lenger opp i årene man kommer?
Jeg er i ferd med å få meg en ny venninne (får aldri for mange vettu), og det som er så flott med henne, er at vi har hatt mange like opplevelser i oppveksten . Å vokse opp er treumatisk, og jeg vet ikke om noen som med hånden på hjertet kan si at de ikke har opplevd ting som har preget dem senere. Min nye venninne er et utrolig vakkert menneske, hun har en fantastisk utstråling og jeg føler meg beæret som får tilliten hennes. Følsomheten hennes gjør at jeg våger å betro meg til henne også......så slipper de stakkarene nærmest meg å få hele suppa hver gang. Jeg er så glad for allle de gode vennene/venninnene jeg har som holder ut med meg.
TUSEN TAKK HELE HURVEN !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar