Å bli sviktet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, hvordan jeg skal sette ord på følelsene mine. Hva gjør du når et menneske du er glad i og stoler på går bak ryggen din og gjør noe du ikke er enig i.

Det gjelder grov overtramp om noe som for deg er veldig viktig, og så bare blir du ikke informert eller forespurt om noen ting overhodet. Jeg syntes det er blodig urettferdig. Jeg er sint, skuffet, og umåtelig lei meg.

Hvorfor skal det være slik, hvorfor må man være så feig? Vel jeg tok konfrontasjonen der og da....

og konklusjonen er.......hvis jeg ikke godtar slike sjefsavgjørelser så må jeg bare finne et annet sted å bo. Ok.

Jeg sitter igjen med en grusom greie av å ha tatt fullstendig feil av et menneske.Jeg som trodde jeg var både intuitiv og menneske kjenner. Fortjener jeg ikke respekt? Er det riktig å dure over andres følelser? Er det riktig å forlange at man skal være ydmyk og underdanig fordi man ikke eier men bare er sambo? Er det slik det skal være........kan jeg leve med dette? Det gjør noe med et allerede elendig selvbilde. Nei jeg fortjener ikke bli overkjørt og ikke bli informert om hva som skal skje der jeg bor. Jeg fortjener å bli informert og forespurt, jeg fortjener faktisk å bli respektert for den jeg er. Er det for mye forlangt?