...... og så da?

Det er ikke den morsomste perioden av livet mitt jeg er inne i for tiden, men jeg lever da, og da skulle mann vel tro at det var rom for håp også....... etterhvert.

Nå har jeg ligget en stund med nesa godt inne i blåleira og hjernen har vært på høygir sammen med blodtrykket og resten av kadaveret. Merkelig hvordan de henger sammen de to, sjela og kroppen, de spiller på lag, har man det ikke godt med seg selv, ja da reagerer kroppen også.

Men jeg har som sagt tenkt og jeg tenker fremdeles, og har kommet frem til at jeg må starte på skrætsj, bygge meg opp på nytt..........atter en gang. Jeg fikk ikke holde kurs, jeg har ikke pedagogisk utdanning.....! Så nå har jeg meldt meg på ett årig høyskolestudie i sosial pedagogikk, dette blir spennende. Jeg har blitt så gammel at jeg ikke kan klare å ta hvilken som helst jobb, fordi jeg har noen skavanker her og der og en hardisk som har et slags virus. Jeg sitter inne med en utrolig menneskekunnskap fordi jeg har vært igjennom endel ting ,derfor så tar jeg denne delen av utdanning nå sa jeg kan bruke den delen av meg som er inntakt .Jeg vil gi tilil andre informasjonen jeg sitter med. Erfaringer, opplevelser, hjelp og ikke hjelp, selvhjelp og realisering av seg selv.

Det er på tide med å snu seg rundt, vende nesa mot sola, tørke opp og børste av seg skiten. Ny start jenta mi!.......ny start og nye muligheter, så får det koste hva det vil, kanskje denne gangen så klarer jeg det. Jeg vil klare det, valget er å ligge og kose seg i leira igjen, det orker jeg ikke i lengden. Kansje jeg kan hjelpe andre til å snu seg sammen med meg?