En helt spesiell venn

I dag oppdaget jeg at det ikke ble mørkt før kl 16, det er nesten en time lenger lyst enn før jul, det går mot lysere tider. Sola er en venn, en spesiell venn, den har klart å bli en slags fiende også. Jeg kan takke den for min ondartede føflekkreft, enda så elsker jeg sola! Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg får når sola skinner inn vinduene mine og hele rommet bader i gull! La sola varme en frossen sjel og lyse opp i de mørkeste krokene inni meg. Sola er det vakreste jeg vet og jeg gleder meg til den har fjernet is, snø og kulde. Den bringer nytt liv og nye dufter til den frosne jorda, den favner alle, fattig og rik.

Jeg har en spesiell venn til, en som holder rundt meg når jeg trenger å gråte, en som hjelper meg med ordene når de setter seg fast. En helt spesiell venn som gråter sammen med meg over det som er trist, og som får frem smilet etterpå. Hadde det vært mulig, så ville jeg gitt deg sola, kjære vennen, og den deilige varmen. Men du får smilet mitt og kjærligheten isteden, ikke værst det heller. Det er et godt alternativ til sol og varme.