Til meg selv

Til meg selv vil jeg si "jeg er glad i deg". Jeg ser meg selv i speilet hver morgen og ser at dagene som har gått, setter sine spor, jeg eldes. Kanskje hjelper den tiden jeg er inne i nå til slik at linjene i ansiktet setter tidligere og dypere spor enn de ville gjort hvis jeg hadde vært helt frisk? Det får ikke hjelpe, jeg liker meg, jeg er glad i meg. Jeg ser en moden dame som er i konstant utvikling, en dame som lærer seg å takle det som kommer. Jeg ser en positiv og sterk person, jeg liker henne jeg ser. Håret har ikke grånet, jeg som var lys blond......har blitt mørkblond, linjalhåret har fått fall. Det hadde jeg ikke trodd!

Jeg tenker på alt jeg har lært, alt jeg har opplevd, jeg er rik på så mange ting. Og enda har jeg masse igjen av opplevelser og erfaringer. Fremdeles er jeg en elev i livets skole, hver dag våkner jeg med undring på hva dagen bringer meg. Følelser svinger opp og ned, det er slik jeg kjenner at jeg lever, fullt og helt. Jeg opplever kjærligheten som en egen styrke, helt fantastisk. Jeg har fått lyst til å prøve å sette farge på kjærligheten, og prøve å male den, det blir ikke lett. Men man må jo bare prøve. Kjærligheten til livet, til meg selv, til alle de rundt meg. Kjærligheten jeg får og som jeg opplever hver dag. Gud så heldig jeg er!