Innvendig ro

Ja, slik har dett blitt, en søken etter ro, inne i meg selv. Fred og ro, ikke engstelse og sorg. Samtidig så er i giv akt. Jeg har sagt at jeg gjerne stepper inn på en dags forvarsel til operasjon, om det blir en avlyst på Rikshospitalet. Jeg jumper inn, bare jeg får tid til å faste. Men fy søren som jeg gruer meg også. Så konsentrasjon på ro og gjøre ting jeg liker aller best. Og det er IKKE husarbeide! Jeg gjør det som må gjøres for at det skal være presentabelt, men jeg sover ikke med støvkluten i handa.

Tirsdag skal de vakre lårene mine sjekkes, nok litt mer venting på svar og diagnose. Jeg krysser fingrene for at det ikke er noe der. Det vil kanskje spare en halv lunge og cellegiftkur. Jeg har begynt med ny soveteknikk....jeg fabler om det mest fantastiske, lager enorme drømmerier og da slokner jeg. En drøm kan være slik; jeg står på en balkong i solnedgang ved havet. Uendelig land strand og palmer. Overraskende ferier, og at jeg får solgt bildene mine.

Jeg tenker også på døden, det kommer automatisk, slik er det bare. Følger med på programmet "mens vi venter" og lærer mye. Ja det er en spesiell tid, tung, mørk, full av kontraster. Utrygghet, venting og alt jeg ikke trives med. Det er ikke så ille når jeg kan fylle endel av tiden min med det jeg liker aller best også. Treffe venner, besøke jobben, male.......og masse masse mer. Derfor er ikke det mørke så ille som det kunne vært, det er med på å skape kontraster og et spenning i billedveven mitt liv er. Eller som jeg sier om bildene mine....dybde er viktig, mørke farger gir dybden. Her er jeg......midt i livet som jeg elsker.