Drømmene

Det kommer til et punkt i livet da man ønsker å sette opp en status. Det man virkelig har lyst til, hva som gir livet en mening og hva man trives best med. Hadde jeg kunnet, ville jeg trodd mer på meg selv, og stått på for bildene jeg lager. Jeg er en elendig markedsfører av meg selv, og en enda værre selger. Sånt blir det ikke penger i kassa av. Derfor jobber jeg i butikk, har en grei jobb, men det er ikke det som gir meg mest glede. Slik har antagelig de fleste det, de færreste jobber med det de drømte om. De færreste klarer å leve drømmene sine fullt ut.

Så får vi ha drømmen som hobby, og en dag når vi endelig har litt tid til funderinger, kan vi kjenne på drømmene som aldri ble noe av. Nå lever jeg litt i drømmeland, jeg lager bilder, de står i kø for å komme ut. Jeg ønsker å formidle den kjærligheten jeg har i meg igjennom det jeg skaper. Stakkars kameraet mitt har tatt kvelden, det koster mer å reparere enn å kjøpe nytt. Akjasann, noe er det støtt som dukker opp.

Jeg merker at jeg er rastløs om dagen, må ha noe å holde på med hele tiden. Så blir det klipp og lim og maling. Rot overalt. Ikke er det nok timer i døgnet til alt jeg vil ha gjort, det er helt utrolig......og enda så går ventetiden sakte. Hver dag siger avgårde som isen i Svelvik ut mot Holmsbu for å sige litt tilbake igjen med floa. Litt mindre is for hver flo og fjære, livet mitt beveger seg nesten slik. For få timer til alt jeg vil gjøre, og for mange timer til venting på operasjonen. Drømmene mine kommer sigende som flak i bølger. Drømmer som ikke har blitt noe av, drømmer som jeg har fått oppleve. Det betyr en ting; jeg har enda endel å oppleve, enda mer jeg vil ha gjort. Nå kommer en vår med ny varme til en frossen stakkar, nytt liv spirer i det gamle rasket fra ifjor.