Menneskeengler

Også idag har pleie og omsorgsavdelingen rykket inn i min noe rotete bolig. Min kjære, kjære kusine, hun er en menneskeengel, hun vet det bare ikke selv. Midt i sin egen tunge periode i livet, har hun seilt opp som den reneste Florence Nightingale. Idag stilte hun med kokos-stenger og karamellkaffe. sunt og godt. Jeg fikk massasje og det virket nesten livreddende på stakkars stive muskler. Hun er en god "synser" på bildene jeg lager om dagen, og en man kan snakke om fortiden sin med. Vi har hatt ganske lik oppvekst, og mimrer, diskuterer og får på en måte satt ting på riktig hylle. Viktig arbeid! Mange av reaksjonene vi har som voksne, på ting, ligger i barndommens opplevelser. Det er deilig å ha en som forstår hva man mener. Nå er denne dagen over også, en dag mindre å vente. Det er en kjerne av venner som står tett inntil meg og går ved siden av meg, jeg får utrolig mye omsorg.

Menneskeengler, mine gode hjelpere, dere skal bare vite hva det betyr for meg! Hva dere betyr, hvilken styrke jeg kan hente i kjærligheten jeg får. Jeg føler jeg svømmer i kjærlighet, jeg er som et trekkpapir som suger til meg alt sammen. Og kjærligheten kommer ut igjen og ned på bildene som blir lagd. Jeg kan ikke si at jeg syntes de er depressive eller tunge, men fulle av dybde og noen har kontraster. De gjenspeiler meg og slik jeg har det. Full av kjærlighet, og forundring, ispedd smerte og litt angst for det ukjente. For et liv jeg har!