Det går sakte opp

Ambulansefolk og fagpersonell forstår ikke at pasienten ikke ligger i sengen sin og er helt utslått, og heller sitter på kafe og koser seg. En bekymret datter (hun er vant til sin sprøe mor) ringer og lurer på hvor i alle dager jeg er......Jeg er på tur med den nye rullatoren min! Veldig kjekk sak med kurv foran, så kan jeg handle litt selv og rusle gjennom vakre Bacheparken tilbake. Det har ikke riktig gått opp for meg hvor unikt det som har skjedd meg er, men når det kommer små blaff med glimt av et under, begynner jeg å gråte. Da renner tårene av takknemlighet, hvor ofte skjer slike ting? For meg er det ikke dagligdags, jeg har hørt om og lest om.....det er langt derfra til min egen kropp. Må jo si jeg er spent på alle prøvene de tok av vevet og lymfeknutene de stjal fra meg he he...... Allikevel har jeg bena på jorda og vet at kreften kan dukke opp igjen, men du store skaper......denne gaven er fantastisk. Og i denne tiden merker jeg at sårene leges ganske fort også. Jeg har allerede pakket bort ekstratablettene jeg kunne ta innimellom. Lytter til kroppen, sier den neitakk, ja så er det neitakk. Tok en pille likevel en natt det var store smerter.......da ble det virkelig ille! Hjemmelykepleien kom på besøk, veldig koselig. Et fantastisk flott medmenneske med en vakker historie, vi snakket om alt annet enn sykdom. Da hun gikk, satt jeg igjen med enforunderlig følelse av å ha møtt en sjelevenn. Noe skjedde, aner ikke hva, det vil tiden vise. Jeg er klar for dører som åpnes for meg. Jeg er spent på hvordan de nye bildene jeg skal lage vil bli. Bildene blir skapt etterhvert som fargene slipper ut. Med livet i gave går jeg ut og møter den nye våren, med våren i hjertet vil jeg på en eller annen måte prise livet og skaperen. Gaven skal ikke sløses bort, den skal brukes. Jeg er så takknemlig over min egen svakhet og den enorme styrken som forbønn, healing har. Det nytter, jeg selv ba ikke om å bli frisk engang, men om styrke til å klare det som måtte komme. Nå trenger jeg jammen styrke til å takle underet! He he......det krever sin kvinne det også, dette er jo større enn lotto folken!