Et levende under!

Tror dere på undere?

Jeg har hørt om undere, at folk blir friske, vekkelsesmøter Maran Ata ol.

Jeg har vel syntes det har vært litt flaut når folk hyler halleluja, eller har lagt ut i store doser om undere som skjer idag. Vel, her er min historie.

Lungekreften min viste at kulen var en spredning fra føflekkreften jeg ble operert fra ifjor. Jeg har spist antioksydanter og mat som lungekreft ikke liker, gjort mitt, kan man si.

For en uke siden ble jeg lagt på orerasjonsbordet og åpnet for en "kileoperasjon" og fjerne kulen. Hva skjedde......jeg våknet etter narkosen og tittet rett opp i ansiktene til de to jeg elsker overalt på denne jorden, barna mine. Tungen hang fast i ganen, øynene var i kryss og jeg husker ikke om jeg klarte si så mye.

Legen kom på visitt og stod lenge å så på meg, vurderte hvordan han skulle fortelle meg om tingenes tilstand. Så sier han dette; Operasjonen er meget vellykket, men den ble endel større enn planlagt. Grunnen var at da de åpnet meg......fant de ingen kul! Han sa at Rikshospitalet ikke kjent for å gi seg før de har funnet det de leter etter, så de tok ut lungen, klemte ut luften, snudde og vendte, klemte og kjente......ingen kul....ingenting! Han hadde aldri opplevd slikt før, og han hadde bare hørt om 2-3 tilfeller hvor slikt har skjedd. Jeg ble ikke overrasket engang, det føltes helt riktig. Mange leger har undersøkt meg, og kommet for å snakke med meg, alle klør seg i hodet og undrer seg.

Her sitter jeg, hjemme i min egen stue, utskrevet og har det utrolig bra. Et digert arr og smerter, men de går jo snart over. Jeg vet litt, og det er at det finnes krefter der ute, som er så utrolig mye større enn oss selv. Det har vær så mange mennesker som har engasjert seg og tent lys, foldet hendene og bedt for meg. Mennesker rundt meg med så mye kjærlighet og energi, jeg har ikke klart å la være å merke det. Jeg gruet meg som en hund til operasjonen, men kvelden før ble jeg helt rolig og følte meg trygg og sterk. Noen satt og holdt hender og ba for meg mens jeg lå på operasjonsbordet, andre var så ukonsentrerte at de ikke tenkte på annet enn meg.

Siste legesjekk på Drammen sykehus fortalte jeg at jeg følte meg som et av verdens undere, og legen svarte at det er jeg også. Men.....vi er alle undere egentlig, alle er like unike, jeg har fått være i midten av en enorm energi. Så Glad, så takknemlig og så fyllt med kjærlighet. Hva skal jeg si.......jo HALLELUJA!