Ventetiden nesten over

I morgen er ventetiden over, 8 laaange uker har blitt historie, med god hjelp fra alle de som er glade i meg. Dette har vært uker som har gitt meg mer enn jeg trodde var mulig. Glede, tårer og styrke. Jeg har fått ryddet opp i mitt sjeleliv, pusset støv og vasket rent. Gamle minner, gode og vonde, nye minner har kommet til. Alle de minnene jeg har i hodet nå er gode og fulle av kjærlighet og omsorg som dere har kommet med.

Når jeg våkner opp etter narkosen, starter jeg på et nytt kapittel i mitt livs roman. Fyllt av alt jeg har fått i sekken min i en tid som man antar skulle vært tung og trist. Den har jo vært det også, men en voldsom overvekt er på den lyse siden. Der sitter det en heiagjeng som veier 1000 ganer mer enn de tunge tankene. Og de tunge tankene......hva er de?

Det første jeg vil se når jeg våkner skal være de flotte barna mine, de vakreste i verden. En datter som bekymrer seg masse, sykeseng er ikke gode minner for henne. Nå er det mamma som ligger i senga med all verdens remedier rundt seg og skal bli tatt vare på. Jeg har overlatt mitt vakre legeme i spesialistenes hender (heldigvis) og skal nok klare brasene. Kjære vi griner vel ikke over en liten bit lunge som vi ikke trenger!

Litt spøk må man unne seg oppi styret, jeg kommer sterkere tilbake, det lover jeg.

Alle dere som jeg er så glad i, tusen takk for det dere gir meg av kjærlighet og omsorg. Livet er så spennende og jeg føler meg så rik. Nå er det natta og tid for senga.......imorgen starter oppløpet og jeg gruer meg som ei bikkje.......og gleder meg. En flott blanding, slik hele livet egentlig er. Kontrastene skaper spenningen og gleden ved å leve. Natta.