Naturens gave

Det er den svarteste tiden på året. Naturen venter på snøen som skal dekke alle spor etter sommeren som rant bort. Tåken har pakket inn alt i sin myke emballasje og gjemmer gammelt og vissent løv så godt den kan. Men så kommer magien inn, naturens egen magi. Solen ligger bak og lurer igjennom noen stråler. Forsiktig glans kommer og gir rim og tåke magisk virking.

Sammen gir de sitt budskap til oss stive litt frosne, GLEM IKKE KJÆRLIGHETEN.

Der lå det rett foran nesa mi, rett utenfor bilen, så vakkert. Innrammet av rim som så ut som det lekreste porselen, formet som torner. Lå et blad formet som et hjerte og strålte til meg. Ikke glem kjærligheten, send den til de su er glad i, og de du ikke er gladi også. Den største kraften vi har, det eneste som teller. Grunnen til at vi rusler her nede. turen hjemover ble vidunderlig i et landskap av akvareller. Tåkedotter over sætrevannet, gyldne gresstrå, rimet hvit og lindegrønn granskog. sola som pakket alt inn i gull!!!....... større kunst får vi ikke. Elsker naturen vår jeg!