Montebello!

For et fantastiskt sted å komme til, få påfyll og sårsalve til en sliten kropp og sjel. Bli møtt med kjærlighet og omsorg, få møte mennesker som er helt unike. Bli ivaretatt og bli sett. Et sted å slippe ut tårene som har bygget seg opp, få slippe å være sterk, bare være seg selv. Sammen med over 60 andre som satt i akkurat samme båten som meg selv, opplevde jeg en styrke og glede som jeg ikke har opplevd noe annet sted.

Alle viste hverandre respekt og omsorg, hadde man en dårlig dag, trengtes ingen ord. Alle visste og alle hadde opplevd det samme selv. Dager med full julestemning, masse sang, strikking og all verdens aktiviteter. Til alle som har vært igjennom en kreftbehandling, søk om å få komme til Montebello, der blir dere tatt vare på! Et lite himmelrike på jord, både diagnosekurs og rekreasjon, bruk senteret! Jeg gledet meg til å reise dit, jeg hadde ikke lyst til å reise hjem igjen, så bra var det. Så mye glede og så mange som frydet seg over livet! For slik er det når man har måttet se døden i kvitøyet, man elsker livet, og setter pris på hver dag. Ingen hengehoder var å se, vi kunne gråte, og etterpå kom latteren. Endelig fikk jeg ledd så jeg fikk vondt i kjeven igjen, det har jeg savnet.

Da jeg ramlet inn døra hos meg selv, kjente jeg "lukten av hjem", som ei på gruppa kalte det. Følelsen av å være glad for å komme hjem igjen, den trodde jeg nesten ikke jeg skulle få......men jammen sa jeg smør. Nå sitter jeg i gostolen og tenker på alle de flotte menneskene jeg fikk lov til å bli kjent med. Alle de sterke historiene, styrken alle hadde, påfyll til hverdagen. Jeg er så glad for alt jeg fikk oppleve, og vil aldri glemme det.

Til dere som leser dette og har hatt/har kreft, bruk Montebello!