Når øyeblikket synger

Dette var tittelen på et foredrag, og jeg syntes det lyder så vakkert......når øyeblikket synger. Hva betyr det for meg, jeg vet det nå. Det hender en gang iblant at du plutselig blir fanget i et øyeblikk, at tiden står stille. At man får et bittelite glimt av "evigheten" eller ønsker at tiden skulle stått stille.

I høst var jeg endel på skogen, og en dag jeg hadde med meg en venninne, befant jeg meg inne i en klynge med høye høstgule strå. Plutselig flagret det opp en mengde små koboltblå sommerfugler. Jeg stod midt inne i stråskogen, med høstsolen og sommerfuglene svermende rundt meg. akkurat da, sang øyeblikket, akkurat da var øyeblikket hellig. Tenk om det kunne vart leeeenge. Et lite glimt av himmelen, en fantastisk følelse.
På skogen i sildreregn, under gamle grantrær og dyp mose, sitte og kjenne på duftene og stillheten. Da synger øyeblikket, da er alt perfekt, harmoni og balanse. Det er naturen som får øyeblikkene til å synge, skaperverket, og får meg til å bli endel av det. Et lite under som gir livet mening.