Endelig!

Så ble det vinter likevel, og noen ser ut til å storkose seg med den. Jeg hadde for min del gledet meg over en skikkelig klissvåt vinter med bare regn og blåst. Men neida, det laver ned og verden rundt meg ligner mer og mer på et julekort, blåtimen er skikkelig blå og veiene er såpeglatte. Jeg er lykkelig uansett, for dagens svar på alle prøver har vært overveldende gode. Jeg er fri for lurium og ingen spor etter muffins er funnet!

Kameraten på bildet heter Kompis, hans fryd over snøen og livet er ganske likt det jeg selv kunne funnet på idag. Vill jubel og engler i snøen, kanksje jeg kan gjøre det til helga? Kompis er verdens snilleste hund, han klarer bare ikke være sur og grinete, han er like snill mot alle.

Når han ser meg er han ellevill, ikke fordi jeg kommer med tyggebein og koser masssse, ånei, bare fordi han er glad i meg......he he. Ifjor høst lå vi på gulvet og koste oss, og jeg hvisket i øret hans at hvis han hadde vært mann, ja da skulle jeg giftet meg med ham. Han kikket forundret på meg og så nøs han! Jeg tok det som et ja!