Nå står tiden stille

Nå står tiden stille, nå er alt så trygt.

Eg veit at om eg ville, kunne eg reist helt uten frykt.

En tid for å se på det du har,

ein for å gjørr seg reiseklar.

Ein tid for å stansa, ein for å gå,

og finna seg et tog å hoppa på.

Så mange bekymringer min venn

møter deg igjen og igjen.

De e`kje lett å se livet utenfra

ka du skal hiva, ka du skal ha.

Nå står tiden stille, nå er alt så trygt.

Eg veit at om eg ville, kunne eg reist helt uten frykt.

Sigvart Dagslands sang, og akkurat slik føler jeg at jeg har det nå. Tiden står stille, alt er trygt, måtte det fortsette slik. Det gjør det nok ikke, men jeg tviholder på denne tilstanden. Akkurat nå......kjenner jeg at jeg bare er meg. Kjenner at livet er på vei tilbake, jeg er på vei fremover igjen, takknemlig for å leve. Takknemlig for relasjonen til det Gudommelige, skaperen og alt som inspirerer meg til kreativitet og glede. Som gir meg krefter til å stå oppreist når det er tøfft, og driver meg videre. I`m still blessed.