
De gammeldagse piger, de hadde ikke ben, de hadde bare kjoleskjørt og elsket bare en.
Dette er første vers på et lite dikt, og sier litt om hvor mye av kroppen det var anstendidg å vise for noen år siden. Det er ikke fryktelig mange generasjoner siden både korsett og underskjørt av hvalben og kø bak på kjolen var in.
Jeg tenker på hva som vises idag, eller hva som ikke vises, og det er ikke mye. Unge damer går med mage rygg og halve rumpa bar, selv om de er slanke og fine så henger det nesten alltid en liten bulk på yttersiden av buksa, fordi livet er så lavt at hvis ikke buksa er trang nok.......faller den av. Så neddynget i sminke, så farget hår, jeg lurer på hvordan de egentlig ser ut. Samtidig så viser de omtrent alt som er av kroppen og hva de har å by på.
Da jeg var 40 var det en kar på 22 som prøvde sjekke meg opp....... jeg lurte på hvorfor? Han svarte at han ikke var interessert i unge damer for di han var blitt skikkelig brent.
Han var lut lei å ikke se hvem den egentlige jenta var, lei av at hun var avhengig av hva venninnene mente om alt, lei av all sminken og kunstig farge. Det er trist, for min erfaring er at man er på sitt aller peneste når man er mellom 20-30 og trenger egentlig ikke et tykt lag med kamuflasje. På en annen side så er man kanskje rimelig utrygg og usikker både på seg selv og livet, for hva vet man egentlig om livet da? Jeg er glad jeg ikke er ung i dag, jeg er glad jeg slipper den usikkerheten og kampen for å bli godtatt. Kanskje mange gutter tenker som den unge mannen som foretrakk modne damer og ikke var redd for å si det han mente. Dette er dagens "uniformer" det er slik deg skal være.........så får vi mene hva vi vil om den saken. Jeg er ihvertfall ikke misunnelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar