Ingen enkel greie.

Jeg kjenner så mange flotte mennesker, og alle har etter å ha tenkt meg om en fellesnevner, de har så dårlig tro på seg selv. Meg selv inkludert, men nå har jeg blitt klar over det og prøver å jobbe intenst med meg selv på akkurat dette. Hva vinner man egentlig på å gå rundt å føle seg så liten og lite verdt.

Hva er det som får oss til å ha det slik, hva gjør vi mot oss selv? Jeg var i et selskap i helga sammen med et av de vakreste mennesker jeg vet om. Hun ble utpekt til neste festvert, og stakkars damen fikk skikkelig hetta, det er to år til og hun satt allerede og gruet seg. Så kom det med angst for å ikke strekke til og klare å gjøre ting bra nok...... hun som i alle år har vartet opp og åpnet hjemmet sitt for alle rundt seg.

Men det kommer snikende innpå bakfra, sakte men sikkert skjer det en kjemisk reaksjon, vi mister tilliten og troen på oss selv. Så gruer vi oss for den minste lille ting og vår verden blir mindre og mindre. Til slutt så går vi sjelden ut og blir heller hjemme isteden for der er vi trygge. Var det noen som tenkte angst?....... dette er starten på noe som ikke er positivt, vi må være flinkere til å ta signalene før det er for sent. Vi må faktisk våge oss på tynn is og ta utfordringer......vise oss frem og la oss nyte litt oppmerksomhet. Det er ikke så farlig, det er faktisk ganske hyggelig!