St. Hans !

Idag er det St.Hans, og ihvertfall før i tiden var vel dette dagen for romantiskt svermeri. Det kan hende det er det idag også, hva vet vel jeg, halvgammel og tullete.

Jeg er hyperromantisk, jeg elsker duftene, fargene, de lyse sommernettene og kjæresteri. Jeg er overlykkelig for at jeg er tosom idag og ikke alene. Årene alene og spesielt St.Hans aften drømte jeg så inderlig om en hånd å holde i, en som jeg kunne nyte slike dager som dette med. Jeg husker hvor sårt det var å se andre som leide hverandre og svermet sammen og koste seg. Selv lengtet jeg og kjente meg helt utenfor livet.

Men jeg gav ikke opp, og idag er det en som jeg kan holde i hånden og kjenne samhørigheten med , det er godt. Jeg hadde nesten glemt hvor vondt det var for meg å være alene på en slik dag. Så fort ting kan bli en selvfølge! Jeg må sjerpe meg, jeg vil ikke bli slik, jeg må ikke glemme hvor jeg har vært. Ingenting er en selvfølge, ingenting kommer av seg selv. Ting kommer når de skal. Såklart jeg skulle ønske noe litt annerledes, litt mer kjæresteri og oppmerksomhet, men det er ikke lov til å klage. Jeg har fått en stødidg kar ved min side og den trygge hånda å holde i.

Men jeg lover, jeg skal tenke på de som ikke er to og som gjene skulle ønsket det............ikke gi opp håpet.