Hjemme best

Krisen er over, men det var treumatisk mens det stod på, jeg liker ikke konflikter. Jeg tror jeg hadde for mye av slikt i barndommen, en far som fløy i taket uten forvarsel, har gjort at jeg trekker meg unna fort som fy.

Er det ikke rart at så fort vi kommer i en setting som vi var redde i som små, så blir vi faktisk små igjen?....... det er vanskelig å takle slikt, og man blir "satt ut". Sånn ønsker jeg ikke å ha det, men det er nå slik, og jeg prøver så godt jeg kan å ta konflikter når de kommer, men er ikke flink.

Nå skal jeg på hyttetur, men aller helst ville jeg vært hjemme og kost meg med hagen og brygga, slik har det blitt. Kanskje jeg begynner å bli gammel? Vi er noen jenter som hvert år har en helg sammen og koser oss med gamle minner, spiser god mat og drikke. Så hender det at noen har et eller annet å slite med som må ut, da er det godt å ha et slikt forum, og kan få luftet ut gruffen.

I år er jeg kjempesliten og kommer til å ta det med ro, men faren for at jeg ikke klarer å karre meg i seng før utpå morrakvisten er skremmende stor. Statistikken er imot meg, jeg er visst temmelig svak for å sitte og røre ut i de små timer, akkja. Ha en fin helg alle sammen.