Hvorfor?

Så skjedde det igjen, jeg klarte å gjøre en feil, en skikkelig grov en også, det har skjedd før. Jeg gjør alt jeg kan for å være snill og hjelpsom, men så klarer jeg å fikle det til slik at den jeg skal hjelpe blir helt oppgitt.

Jeg blir sår og lei meg og sier noe om det, blir misforstått, og så er greia igang igjen. Avstanden er der på et blunk, og jeg føler meg støtt ut i kulden. Nå sitter jeg her og føler at alt det jeg gjør for å avlaste et menneske jeg er virkelig glad i, ikke tjener til noen verdens ting. Jeg sa noe om at jeg ikke syntes det var noe ok engang å drive på slik. Jeg er sliten og trøtt og trenger den lille fritiden jeg har på meg selv egentlig. Konsentrasjonen er elendig og da skjer slikt. Jeg gjør faktisk en ganske stor jobb helt gratis.........æsj.

Så nå går vi rundt og er "høflige" hver for oss, og jeg er kjempeleimeg for slik skal det ikke være. Jeg vil ha det godt å være lykkelig, det er en menneskerett, jeg fortjener det. Men slik er det ikke alle som ser på saken, det er faktisk noen der ute som syntes jeg er helt udugelig, ikke alle er glad i meg engang. Men jeg tror ikke dette skal dra meg så fryktelig langt ned denne gangen, jeg må fokusere på noe annet. Feilen er rettet opp, bare synd at det ikke var meg som oppdaget den.

Nå skal jeg gå meg en tur og lufte hjernen min, sette meg ned og meditere litt, så skal jeg legge meg og sove til imorgen.