En merkedag

Jeg har vært til min første ct-kontroll etter operasjonen, den viste at det var noe der, og det kreves oppfølging. For meg ble det lyn fra klar himmel, legen min var på ferie, det har vært tunge dager. Igår fikk jeg telefon, fra legen, mens jeg ventet på medarbeidersamtale med sjefene mine. Den var veldig positiv. Det han kunne se var noe som lignet et arr/en fortetning. Den har en "streng" som går ut mot lungeveggen. Intet farlig, ingenting å være lei seg for, bare positivt. Arr er greit, de har skjært og romstert rundt inni der. De har til og med ranet meg for noen lymfer. Men jeg skal følges opp, og når jeg kommer til legen, legger vi en slagplan.

Så glad som jeg ble! Nå skal jeg tilbake i arbeidslivet igjen, sakte men sikkert. Jeg reiste på polet og kjøpte meg min første vin etter operasjonen, lagde deilig mat og feiret forsiktig. Det er jeg verdt! Lillebjørn Nilsen har en egen svarte sky som følger ham. Det har jeg også, den henger der oppe og venter på å bryte ut i et aldri så lite uvær, en eller annen gang. Jeg vet om den, og jeg skal sørge for å alltid være beredt, enda jeg aldri har vært speider.

Kansje alle har sin egen lille sky, det ville ikke vært rart. En liten angst som ulmer baki hodet ett eller annet sted. Jeg har godtatt min, den får ikke styre meg, den er med som "nissen på lasset".

Etter regnet er alt så vakkert, alle farger er klarere, duftene sterkere. Jeg måtte ut med kameraet og knipse i hagen. Jeg er så glad for at jeg bor i Norge, annerledeslandet. At jeg er en del av et demokrati, og et samfunn som ikke redd for å vise kjærlighet når det trenges. Kjære vakre Norge, mitt lille land.